"Sikkerhets"muren - Del 1

Muren som rammer inn Vestbredden er svært omstritt. Hvilke tanker man har om muren avslører i stor grad hva man tenker politisk om området generelt. Noen mener at muren er som sendt fra oven fordi den beskytter Israel mot alle terroristene. Andre mener at muren har omgjort Vestbredden til verdens største utendørsfengsel.

Muren har også mange navn, som f. eks "the iron wall", "sikkerhetsmuren", "wall of shame" eller "sikkerhetsgjerdet".

Denne muren har blitt en del av hverdagen min, og til tider en meget frustrerende del. Her en dag ble det skapt et nytt frustrasjonspunkt tilknyttet muren.

På tegningen under ser dere hverdagen min fram til nå nylig. Hver morgen møtes vi på kontor A som ligger i Jerusalem. Så har vi pleid å kjøre gjennom checkpointen (CP) til kontoret vårt på Vestbredden (B), en strekning som har tatt 5-10 minutt å kjøre. Her blir man ikke sjekket på vei inn, så køene kommer først på veien ut av Vestbredden.

Så plutselig en dag når vi skulle fra kontor A til B er checkpointen borte og muren er stengt helt igjen. Det viser seg at denne checkpointen rett og slett er stengt for godt.

Så da er alternativet å kjøre igjennom Kalandia Checkpoint, som er inngangen til Ramallah. Denne checkpointen er kjent for å være en av de verste, både fordi det er enormt mye trafikk her, og fordi soldatene er ekstra tøffe.

Men det er ingen andre muligheter, og vi må igjennom her. Under har jeg illustrert min nye hverdag.

Det enorme presset som allerede er på Kalandia blir ikke mindre at at de lukker den andre checkpointen. Jeg skal innromme at jeg stusser på hvorfor de stengte den, for Israel har jo enormt mange soldater (gutter er 3 år i militæret, mens jenter er 2 år), så mangel på ressurser kan neppe være årsaken.

I tillegg har de begynt med en merkverdig praksis i Kalandia.

Der man kjører inn har de en bom. Den har de begynt å lukke igjen for hver bil som kommer. Dette kunne vært forståelig hvis de har en grunn til å la bilene vente (som f.eks for å sjekke ID), men faktum er at de gjør ingenting. Soldatene sitter inne i et bur og trykker på knappen som løfter og senker bommen, mens de snakker i telefonen eller snakker med hverandre. Dette resulterer selvsagt i en eeeeevig lang kø. Sist gang jeg kjørte igjennom stod vi en time.

Jeg hørte et foredrag av en diplomat fra Danmark som betegnet denne praksisen som sjikane, og ingenting annet..

Bildet under er fra Kalandia, men siden selve checkpointen regnes som militaert omraade torr jeg ikke legge ut bilder av den. Soldatene er typisk Israelske solater (minus hjelmene).

For å oppsumere: denne checkpoint endringen har gjort at i stedet for å bruke fem til ti minutter fra kontor til kontor, kan vi nå bruke en time - halvannen. Frustrerende ...