Litt om oversikt ... eller mangelen av det

Det er utrolig mange ting en skal sette seg inn i når man kommer til et nytt sted, både praktisk og kulturelt. Dette er forsåvidt en selvsagt sak, og ikke noe som kun gjelder når man flytter til en annen verdensdel. Jeg kan for eksempel forestille meg at mange sørlendinger føler det på samme måte når de flytter til Bergen.

Denne prosessen gir noen utfordringer, og for min del må jeg rett og slett si det som det er: Jeg har ikke oversikten.

Jeg skjønner ikke hva som er hvor, hva som er dyrt å betale for en vare, eller hvordan jeg skal være mest mulig kulturelt sensitiv i enhver situasjon.

Men det som topper dette-har-jeg-ikke-oversikt-over-listen er kollektivtrafikken.
Jeg trodde at det var piece of cake å komme fra Oslo til Jerusalem med tanke på å håndtere kollektivtrafikken. I Oslo brukte jeg lett både t-bane, trikk og buss, mens det eneste alternativet for å komme rundt i Jerusalem er buss. Altså kunne det ikke etter mitt syn være noe problem å komme seg fra A til B.

Men jeg tok feil. For det første må man finne ut om det svarer seg å velge arabisk eller israelsk buss. Bussene går fra forskjellige busstopp, og opererer med forskjellige billettsystem. Man må visstnok føle seg litt fram på hva som er mest hensiktsmessig, for det finnes ingen oversikt over hvor bussene går. De har heller ingen faste tider, bussene kjører når de er full.

Dessuten er bussene ganske fleksible på hvilke vei de tar. Det vil si at det for meg er vanskelig å vite hvor jeg skal trykke på stoppknappen, fordi samme bussnummer kan kjøre forskjellige veier, og dermed stoppe ulike plasser i nabolaget.

I tillegg må man huske på de kulturelle forholdsreglene. For eksempel må jeg passe på slik at jeg tilfeldigvis ikke sitter meg ved siden av en ultra-ortodoks jøde. Hvorfor? Fordi det kan være at jeg har menustrasjon, og det vil føre til at han blir uren.

Så det er ikke bare enkelt, men jeg lærer nok. Etter tid håper jeg å se mer enn skogen for bare trær. På en måte er det oppmuntrende at alt ikke kan læres på to dager, fordi det betyr at jeg står ovenfor et komplisert, rik og spennende samfunn.

Midt i alt det uoversiktlige er det altså utrolig mye spennende. Det er f.eks litt gøy å komme hjem fra butikken og ikke ana hva jeg har kjøpt, fordi alt står på hebraisk. Og det er artig å gå på gater som du ikke aner hvor fører...

Ellers er det første dag på jobb i morgen ... nok en ting som er nytt og spennende.

----------------------------------------------------------------------------------------

Under her er et lite filmklipp fra leiligheten. Filmen vinner nok ingen Oscar, men er grei for å vise litt av leiligheten jeg bor i. Utsikten er over en jødisk og en arabisk bydel, i tillegg til ørken. Om kvelden lyser bebyggelsen og landskapet opp i en fantastisk rosafarge som rett og slett er helt ubeskrivelig.