Forberedelser, forberedelser, forberedelser . . .

Jeg merker at jeg har lært! Jeg har lært at det å flytte til utlandet nesten er en fulltidsjobb, sånn rett før avreise. Eller rettere sagt: forberedelsene tilsvarer en fulltidsjobb. Jeg har oppdaget at det kreves mer enn å huske på pass, billett, mobil og penger. Faktisk vil jeg påstå at "forberedelser" blir et snevert og lite dekkende begrep, og jeg har på bakgrunn av dette utviklet og utvidet begrepet. La meg presentere "de fire forberedelseskategoriene", basert utelukkende på mine erfaringer med... ja nettopp: forberedelsene til reisen.

• Først og fremst har man de helt praktiske forberedelsene. De handler om å fylle ut skjema, gjøre nødvendige innkjøp, legebesøk, tannlegebesøk, mailer som skal skrives, skaffe internasjonalt førerkort, skrive pakkelister osv... Dette er den mest tidkrevende forberedelseskategorien (apropos: noen som har en gammel mobil til overs?)

• Så har man de relasjonelle forberedelsene. De handler om å si "farvel" og "på gjensyn" til venner og familie. Man forberederer seg på at det er en stund til neste gang man treffes.
  

• Videre finnes det jeg har valgt å kalle kompetansehevende forberedelser (se bildene). Det vil si å skaffe kunnskap om kulturen og historien til plassen man reiser til. Jeg har derfor nå fordypet meg i Jerusalems historie, nybyggere på vestbredden og islam, for å nevne noe.
  

• Til slutt er det de åndelige og mentale forberedelsene. Man innstiller seg på store og små forandringer i tilværelsen. Eksempler på dette kan være å skulle bruke engelsk som primærspråk i hverdagen. Denne forberedelseskategorien handler om å forberede seg på å reise til et område med religiøse, kulturelle og etniske spenninger som man ikke akkurat møter hver dag i Norge.
  

Nøkkelen, har jeg lært, er å holde alle kategoriene ganske a jour med hverandre. For min del føles det som om alle forberedelsene er (sånn ca) i rute, og jeg kjenner meg klar for å få de ut i praksis...