
Det er ingen ende på høytider i dette landet. I disse dager feirer muslimene bursdagen til Muhammed, mens jødene feirer Purim.
Purim handler så vidt jeg har forstått om Ester. På Purim skal man høre lesing av Esters bok, og det er tradisjon å trampe med beina, rope eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette for å «viske ut» Hamans navn.
Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. I følge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai».
Purim handler så vidt jeg har forstått om Ester. På Purim skal man høre lesing av Esters bok, og det er tradisjon å trampe med beina, rope eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes. Dette for å «viske ut» Hamans navn.
Man er også forpliktet til å spise, drikke og å være glad. I følge Talmud, og senere tolkninger av tradisjonen, skal man drikke til man ikke vet forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai».
Vi i leiligheten tenkte vi ville se hvordan de feiret dette i praksis, så vi tok turen innover mot sentrum. Først stoppet vi i et utraortodoks nabolag, og for å være ærlig (og det skal man jo) har jeg sjelden følt meg så utillpass. Gatene var fulle av menn har svart dress, kroeller paa siden og flosshatt, og kvinnene med skaut, skjørt og ellers dekkende klær. Det er ikke ofte man faller så tydelig utenfor.
Etterhvert kom vi til min store glede ut i det moderne sentrum. Henna og Maria gikk i et selskap, mens meg og Chris tok turen videre.
Vi gikk på Ben Yehuda, som er en av hoved gågatene i Jerusalem, og her var det et vanvittig liv. Mange hadde kledd seg ut, noen spilte perk og folk danset overalt. I tillegg fyrte de opp kinaputter/bombelignende greier, slik at alarmene begynte å gå i de stengte butikkene. Ulingen fra alarmene hadde et enormt volum.
Så var det noen som sprengte noe greier, slik at gaten ble fyllt opp meg tykk svart royk.
Det var altså dans, uling, røyk og kostymer. Hva skal jeg si, de kan feste...
Det var tilfeldigvis Chelsea kamp denne kvelden, noe som betyr at kvelden er hellig for Chris. Vi gikk derfor til en bar der vi kunne se kampen. En god halvtime inn i første omgang kommer det trampende en gjeng ortodokse jøder inn i puben. Musikken blir skrudd av, og jødene drar fram en slags bokrull. Saa setter de i gang aa lese boken om Esther. Ikke nok med det, men når det var en stakkar som kom til å si noe til kompissen sin, ble han fullstendig husjet ned.
Jeg prøver å forestille meg hva som hadde skjedd hvis en gjeng jøder tok seg inn i en pub i Norge, og krevde stillhet mens de leste Toraen....
2 kommentarer:
Hei, Silje.
Jeg er enig, Silje: Det blir liksom litt puslete med årsmøtefesten i Nordhordland Indremisjon.
Men en hadde ihvertfall fått sett ferdig fotballkampen. Vel å merke dersom det hadde vært United
Klem fra paps
Kjære Silje!
Eg lovte deg jo comment når eg var innom.
Festlig høytid dette her!
Spørsmålet er om du fikk med deg noen som drakk til de ikkje visste forskjell på forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai..?
Du skulle tatt meg med på denne puben Silje!
Fin på håret er du og!
Skal hilse fra folka!
Hilsen Ester ( eller Heidi som er den moderne versjonen)
Legg inn en kommentar