Ny maaned, nye muligheter...

I dag er det en maaned til jeg sitter paa flyet med nesen mot Norge. Det kjennes veldig rart, og jeg kunne nok godt ha tenkt meg aa bli her en stund til. Samtidig er jeg saa utrolig velsignet at jeg har et liv aa komme tilbake til, fyllt med vidunderlige mennesker (... og dessuten hadde lommeboken neppe tillatt en maaned ekstra her om jeg hadde villet). 

.

Men selv om det kun er en maaned igjen, skal ikke det gjoere meg mindre aktiv her. I de siste ukene har jeg egentlig sluttet i "Operation Palestinian Children and Youth", og begynt aa jobbe i et prosjekt vi har i Jericho.

. 

Prosjektet her ledes paa en veldig god maate av Ingjerd, og selve programmet er veldig spennende. Vi har faktisk et hus i Jericho, som heter Jesus House of Prayer. Det er ganske unikt aa ha et saa tydelig kristent hus i en saa muslimsk by. Kvinner er maalgruppen, men med dem kommer barna saa de blir ogsaa en maalgruppe. 

I huset har vi opplegg for kvinnene med bl.a. Bibelundervisning og helseopplysning. Vi har et mikrooekonomiprosjekt hvor kvinner faar laane penger til aa kjoepe inn produkt som de skal selge videre.

Jeg fikk ha et lite seminar for kvinnene om hvordan man setter opp et basic budsjett. Det var goey, men lettere sagt enn gjort med tanke paa at bare halvparten kunne lese og skrive. 

Ellers reiser vi ogsaa ofte paa hjemmebesoek hos kvinnene, hvor vi drikker te og snakker sammen (vel, de snakker sammen, mens jeg leser kroppsspraak).

For barna har vi leksehjelp, bibelundervisning, aktiviteter og utflukter i ny og ne. Jeg jobber mest med barna. 

Litt om Jericho: Byen er spesiell paa flere maater, den ligger paa det laveste punktet paa jorden og er i tillegg verdens eldste by som fremdeles er bebodd.

Jericho er en OASE midt i oerkenen, men en ufattelig varm en. Ofte er det 10 grader varmere her enn i Jerusalem, saa naa har det vaert godt over 40 grader i flere dager. Sjakktrekk av meg aa begynne der midt i sommerstid....

Men la meg vaere aerlig. Jericho kalles "the moral dump of Palestine", og det med rette. Jericho er en oey adskilt fra resten av Vestbredden, og det kunne like godt vaert et annet land.

Fattigdommen er enorm, flerkoneri er veldig hyppig, kvinner har en usedvanlig lav status og som en foelge av dette er kvinnemisshandling meget vanlig. 

Jericho er muslimsk, men det er ogsaa stor aksept for magi og det okkulte. Politisk er det meget rolig, man sier at intifadaen aldri engang naadde Jericho.

Jeg tror faktisk at en av hovedgrunnene til at kvinnene soeker til "Jesus House of Prayer" er at dette er et sted hvor de opplever aa bli elsket og respektert. Ofte kommer kvinnene lenge foer opplegget starter, fordi de trives saa godt i atmosfaeren og fellesskapet.

.

Vaer gjerne med aa be for Jericho, og be gjerne om beskyttelse for teamet som jobber der.