Påske i Jerusalem

Jeg har påskeferie nå, en "uke for sent". Grunnen er at jobben min følger den ortodokse påske, og i følge denne tradisjonen er påskemorgen i dag (tror jeg). Dette kom jeg tilfeldigvis på da jeg tilfeldigvis var i nærheten av Gravkirken, stedet som sterke tradisjoner utpeker som plassen der Jesus ble korsfestet og gravlagt.

Siden jeg likevel var i nærheten stakk jeg innom en tur, og slik foregikk deres feiring:

For meg blir dette en litt fremmed form for lovprisning, fordi jeg har vanskelig med å gjenkjenne Jesus slik Han er for meg. Min Jesus valgte (og velger) det/de som for verden stod lavt, og Han søkte ikke det store og pompøse. Min Jesus er litt ugjenkjennelig i den overdådige feiringen i den overdådige kirken.

Men for all del, hvordan man opplever dette har sikkert mer med kultur og erfaringer å gjøre enn noe annet. Man søker, tilber og feirer Jesus på forskjellig vis.

Jeg feiret påsken sist søndag i Gravhagen, der noen mener Jesus sin grav ligger. Om dette er riktig eller ei betyr egentlig ikke så mye, for hva er vel et sted når vi vet at Guds Ånd bor i hver den som tror? Det er deilig å vite at vi ikke trenger å oppsøke et fysisk tempel for å komme nær Gud, fordi vi selv er vandrende templer.

Uansett, jeg og Silje var så heldige å få synge noen sanger på den Skandinaviske gudstjenesten. Det var flott å få kunne stå foran graven og formidle at Jesus har stått opp fra døden, og at vi ved dette får evig liv, blott ved tro.

Under er teksten til en av sangene jeg og Silje fremførte. Les gjennom hele teksten. Jeg vet at jeg kjenner meg igjen i budskapet, og jeg tviler paa at jeg er den eneste.

Du lå skjelvende av angst på kne
og svetten rant som blod
og vennene du hadde med
de sov i største ro
de svikta da du trengte dem,
du hadde gitt dem alt
de valgte minste motstands vei
og svikta da det gjaldt


Og jeg har tenkt, det sku 'kke jeg ha gjort
jeg skulle kjempa sammen med deg
holdt rundt deg og tørka svetten bort
- gjort hva jeg kunne for å gle deg.

De dømte deg til død og pine
spotta deg og lo
og en av dem du kalla dine fornekta og bedro
Han svikta da du trengte han
du hadde gitt ham alt.
han var en veik og ussel mann
som svikta da det gjaldt.


Og jeg har tenkt, det sku 'kke jeg ha gjort
jeg skulle kjempa sammen med deg
holdt rundt deg og tørka svetten bort
- gjort hva jeg kunne for å gle deg.


Men jeg vet at jeg svikter,
fornekter og bedrar
jeg gjør´ke det jeg veit jeg plikter,
- er hjerteløs og hard.
er likeglad for andres nød
ofte blind for venners sorg
hva bryr det meg de andres død
min kulde er så fast en 'borg.


Likevel er du like gla' i meg
tilgir meg alle feila mine
Stille tar du kappa di av deg
tar te å vaske beina mine

Kyrie, eleison – miskunne deg over oss

("Kyrie" av Bjoern Eidsvaag)