Pics og sånn fra uken som gikk

En uke er over (dvs, det kommer an på hvem du spør, da muslimene har sin helligdag fredag, jødene har sin på lørdag og kristne har sin på søndag), og det er på tide å ta et reflekterende tilbakeblikk.
Det er mye som skjer, og jeg kan dessverre ikke dele alt, men legger ut noen bilder fra uken som gikk.

Ken og Christine fra Japan var hjemme hos meg, og skulle lære meg, Ingjerd og Karin å lage ekte japansk mat. Først lagde de/vi en kyllingrett, før vi så lærte å lage sushi. Den første retten var fantastisk, men jeg skal innrømme at jeg klarer å styre min begeistring for rå fisk og tørket tang & tare. Ellers var jeg stolt over å kunne servere ekte norsk TORO brownie til dessert.

Her spiser jeg min egenlagde sushi.

--------

Studentene fra Gå Ut Senteret har kommet, og skal være her i nesten 6 måneder. Det er en virkelig bra gjeng, og det er veldig kjekt å ha de her!

--------



En hverdag i Ramallah-gatene. Det jeg finner mest fascinerende med Ramallah, er at det ikke finnes et eneste skilt langs veiene. Det er ingen opplagt hovedvei, og byen er en labyrint i seg selv. Dessuten er regelen om den sterkestes rett svært fremtredende i trafikken her. Jeg er rett og slett rimelig glad for at jeg ikke hadde oppkjøring denne byen.

--------

Jeg har lagt merke til at de her plasserer kjente symbol i (for meg) litt uvante settinger. Et eksempel er denne lille muren i Ramallah sentrum. Her er det julenissen som trøster et lite Palestinsk barn.

Som den observante leser har rgistrert, er bakgrunnen det Palestinske flagget, så la meg skrive litt om Palestinsk nasjonalisme. Folk fra Norge spør av og til om jeg opplever et sterkt hat mot Israel når jeg ferdes på Vestbredden. Svaret mitt er at folk her har et vanskelig forhold til Israel, noe som må anses som forståelig. Samtidig vil jeg si at fokuset i mindre grad er på Israel enn på det Palestinske. Med det mener jeg at de ikke snakker så mye om Israel i det hele tatt, hvis ikke det er noe konkret som har skjedd eller skjer. Derimot hører jeg mye om Palestina, som folk uttrykker en stor begeistrelse for gjennom bl.a musikk, stort forbruk av Palestinske flagg og i talemåte (typisk: "how do you find Palestine?").

--------

Karin Riska (sjefen min i Norge) var på besøk denne uken, og Ingjerd stilte med åpent hus som ble fullt hus. I forgrunnen ser dere at jeg spiser vaffel og drikker kaffe. Det er ikke hvilke som helst kaffe, men FRIELE. Faktisk virket det som om gjestene nøt kaffen spesielt godt denne kvelden...

Her er jeg med datteren til en av sjefene mine her. Har dere sett noe så nydelig?

--------

I dag var vi på teater i Betlehemsområdet, og så skuespillet "The Game". Ghassan, som er med i OPCY, hadde en rolle i skuespillet, og det var gøy å se han spille.

--------

Her er OPCY (Operation Palestinian Children and Youth) teamet i aksjon i en flyktningleir på Vestbredden. Det oppleves meningsfylt å kunne spre glede til disse barna.

PS: legg merke til hvordan buksebena mine (jeg er til høyre på bildet) blender inn i sceneteppet bak. Vi går rett og slett i et.

--------

OPCY teamet tar en kopp kaffe. Teamet er innad i PBS (det Palestinske Bibelselskap) kjent for å verdsette god mat og drikke, noe som passer meg utmerket!

--------


Hvis det er noen som har spørsmål eller kommentarer, men som ikke føler for å ta det opp her i kommentarboksen, er dere hjertelig velkommen til å sende mail til meg. E-post kan sendes til silje.wiig.andersen@gmail.com