Hverdag - til glede eller besvær?

Jeg kan ikke fordra hverdager. Jeg liker faktisk hverdager så dårlig, at jeg sluttet med dem for flere år siden. Carpe Diem og "lev hver dag som om det skulle være den siste" har blitt (noen av) mine mantra.Og siden jeg har ganske god erfaring på å ha et liv preget av mangel på hverdager, tenkte jeg at jeg i all generøsitet vil gi noen nøkler på hvordan dette best gjøres. Det er ganske enkelt, iallefall om du ikke har barn, og dessuten er student eller har en fleksibel jobb.

- Fjern alle rutiner

- Pass på å ikke ha et fastlagt tidsmønster. Slutt med å daglig gjøre det samme til samme tid.

- Men det viktigste: pass på å utvide helgeaktiviteter til å bli gjeldene for hele uken. Bestill billetter til teater og konserter også til ukedagene. Avtal med gode venner å spise ute på en mandag eller onsdag. Hvorfor begrense alt som er fabelaktig til å kun nytes i helgene?



Men nå har pipa fått en annen tone, og jeg sier det slik jeg føler det: gi meg hverdagen tilbake. Grunnen er denne: i ca en måned nå har jødene holdt den ene høytiden etter den andre. Og dette påvirker livet mitt... på en negativ måte

- For det første, siden jeg følger arabisk kalender, har ikke jeg fri på de jødiske fridagene. Men det har Chris (neida, jeg er ikke bitter).

- Mange dager er butikkene helt stengt, og noen dager har de åpent en halv dag. Problemet er bare at den åpne delen er mens jeg er på jobb.

- Vi får ikke bruke vaskemaskinen i helligdagene. Trenger jeg si mer?

- De stenger av veiene til sentrum. Man kommer seg ingen steder verken med bil eller buss. En dag stengte de av alle veiene i Jerusalem, så jeg kom meg ikke på jobb.

Så nå er det nok. Jeg mener at enten må det komme en høytid som jeg kan ha noen fordeler av, ellers må de snart gi meg tilbake hverdagen min.